Mer Dactylorhiza og Cypripedium i hagen før ferien.

Jeg er utrolig glad i Dactylorhiza  - de tåler godt kulda vi har her på Østlandet og de klarer seg ofte uten for mye dikkedarier.   Jeg kjøpte min første Dactylorhiza i en import i 04.  Det var Dactylorhiza maculata x fuchsii.  Den har vokst og spredd seg ganske godt.

I fjor fikk jeg en soppsykdom på noen og de ble brune og visnet ned.  På 15 år så er det første gang jeg har vært borti at disse plantene visner ned.  Jeg må lese mer om dette fenomenet.  Hvis noen har  erfaring rundt dette så vil jeg gjerne høre.







Her er en stor tue som vokser og trives godt på en ganske mørk plass ved kanten av noen torvblokker.
Den vokser seg større og kraftigere for hvert år.






Ganske fin ved stien.


Rett bortenfor står denne skjønnheten - Cypripedium Phillipp som ble kjøpt i 09.   Den har veldig frodig og grønt bladverk og det viser at den trives.  Den blomstrer litt senere enn de andre cyppene.









Her er en lysere frøplante av Dactylorhiza maculata x fuchsii.

Frøplantene spirer og  trives ofte veldig trangt - jeg har planter som kommer opp i tett skyggesildre.





Jeg fikk en frøplante av Borgny Mansås for mange år siden og dette er en jeg delte i fjor.  Den er satt i god jord og vokst mye på ett år.  Den kommer litt senere enn morplanta.  Har ikke noe navn på denne - ingen flekker på bladene.

Her er Primula vialii et annet sted i hagen - jeg kan forstå at den har blitt kalt orkide primula - ganske lik. Jeg forsøker denne primula litt forskjellige steder i hagen for å se hvor den trives.  Den trenger en del fuktighet.  Jeg hadde en plante i 4 år men nå er den borte.  De er nok ikke veldig langlivede. - Mulig at det er lurt å dele hvert år.





Her er to planter kjøpt som  Dactylorhiza fuchsii -

Denne er kjøpt som Dactylorhiza 'Lena' og er en utrolig kraftig og høy plante som tydeligvis er selektert ut. Kunne vært artig å finne ut mer om denne.  70 cm høy.

Artig å knipse litt innpå - Denne er ulik de andre jeg har - med disse støttebladene oppover blomsten. 

Bladene er veldig prikkete....  - flotte. 

Utrolig vakker og fin plante - står godt til parykkbusken bak.

Stemning ved vannet - to forskjellige er plantet i en sump ved dammen.  Disse står helt vått. 

Den siste Cypripedium som blomstrer i hagen i år er Cypripedium reginae 'alba'.

Det er en utrolig vakker plante som jeg endelig har fått til!!!  - Forsøkt flere ganger. 

Kanskje jeg har funnet en plass den kan trives!  - Den kommer i allefall med flere kraftige blader. - Skinnende hvit og vakker!!!

Ramonda og Haberlea stien.

Ramonda myconi er en liten lekker plante som fasinerer meg.   

Den kommer fra Pyreneene mellom Spania og Frankrike 

og er en vintergrønn lav tøffing med  rynkete blader. 

Ramonda myconi

(synonym: pyrenaica)  

Planten trives best hvis den kan vokse litt på skrå slik at vannet renner unna.

Blomstene er lekre fra baksiden også.

Jeg har fylt sprekker og kroker med planter.  Regnvannet renner lett av når de står loddrett. 

Fotografen er litt seint ute med å fange blomsterfloret. - Her er de fleste avblomstret. 

Prøver å lage gode forhold i skygge i opphøyet steinete bed. 

Noen av plantene har mindre, tynnere blader.  Jeg har ikke fått verifisert om dette er Ramonda nathaliae som kommer fra Serbice/Macedonia. 

 

Frodige flotte blader som trives godt mellom mosekledde steiner. 

Jeg har ei fjellskjæring og der trives de veldig godt i en sprekk.

Min første plante fikk jeg for mange år siden - de tåler godt frost og kuldegrader og jeg kan ikke huske at noen har gått ut. 

     

De har en utrolig overlevelsesevne - hvis rosetten tørker så ser den helt død ut men så er det bare å helle på vann og vips - etter noen timer er den like fin! 

Fjorårets tørke påvirket ikke plantene nevneverdig.  

De krøp sammen og beskyttet seg og i våres var de like fine. 

 
Her er en hvit Haberlea rhodopensis.  Den blomstrer litt tidligere enn Ramonda.



Haberlea rhodopensis kommer fra Bulgaria og Hellas. Den har avlange hårete blader.  
Disse trives også i litt opphøyet bed - gjerne mellom steiner.

Jeg formerer Ramonda ved å stikke blader.   

Samme fremgangsmåte som vi gjorde med Saint Paulia for noen tiår siden. :-)

Året etter kommer det små rosetter som vokser seg til ganske raskt hvis de trives.  

Under store rosetter kan en også finne små avleggere som er fine å knipe av og plante. 

Her ser dere litt av stien jeg prøver å lage med Ramonda og Haberlea.